– Jeg har alltid likt å gi god service. Det å snakke med folk og hjelpe dem, er noe jeg trives veldig godt med, sier Anniken Nøst.
I 2020 begynte hun å jobbe som billettselger for Værnes-Ekspressen, bedre kjent som flybussen mellom Værnes flyplass og Trondheim. Det er en avdeling i Unibuss Ekspress.
Må ha tilrettelegging
I 2021 får Nøst påvist to alvorlige diagnoser, diabetes type 1 og multippel sklerose (MS).
Diagnosene gjør at hun opplever å bli utmattet under og etter arbeidsperioder med lange vakter, spesielt når det er liten hviletid mellom slagene.
De første årene jobber hun fullt. Men fra februar 2025 blir hverdagen med turnusarbeid mer krevende.
Blant annet får hun vakter fra 13:30 til midnatt hver torsdag, og fra klokka 12:45 til 23:15 hver fredag.
– Turnusen var innenfor lovens rammer, men den var dårlig for helsa mi. Det var lite frihelg. Jeg fikk ikke restituert meg nok og ble veldig sliten, sier Nøst, som er medlem av Fellesforbundet.
De lange vaktene gjør at billettselgeren føler seg ødelagt i kroppen.
– Etter vaktene hadde jeg ikke lyst til å gå ut fra hjemmet mitt. Det påvirket også humøret, forteller hun.
Sammen med en tidligere tillitsvalgt i Unibuss ber hun om et møte med den lokale ledelsen i Værnes-Ekspressen for å spørre om tilrettelegging.
Arbeidsgiver ber Nøst om legeerklæring på at hun har behov for tilrettelegging.
HAR BEDT OM TILRETTELEGGING: Anniken Nøst har to alvorlige diagnoser, men ønsker å jobbe hundre prosent. For tiden er hun 20 prosent sykemeldt fra jobben som billettselger for Værnes-ekspressen.
Martin Guttormsen Slørdal
Trenger pauser
Anniken Nøst gir ledelsen i Værnes-Ekspressen og Unibuss Ekspress all dokumentasjon på diagnosene og legeerklæringene fra spesialistene som de ber om.
Legene anbefaler at turnusen må ta hensyn til helsen hennes for at hun skal unngå blodsukkerfall eller utmattelse.
Fordi Nøst har diabetes, må hun spise når hun får føling. Hun har gitt arbeidsgiver beskjed om at behovet for slike pauser kan komme plutselig.
Slike pauser mener Nøst at hun ikke får fordi det ikke er ansatte til stede som kan avlaste henne når behovet oppstår.
I brevet fra diabeteslegen står det: «På bakgrunn av diabetes-sykdom, er det vår sterkeste anbefaling at pasienten får matpauser så ofte det foreligger behov for det. Dette for å unngå episoder med lavt blodsukker».
Nevrologen som behandler henne for MS har også en klar anbefaling: «Uregelmessig døgnrytme og lange arbeidsdager fører til forverring av symptomer med fatigue».
Men i stedet for tilrettelegging, får Anniken Nøst en turnus hun opplever som enda verre for helsen hennes.
Annenhver uke har Nøst 10,5-timersvakter fire dager i strekk, fra fredag til mandag. Og hver torsdag jobber hun 8,5-timersvakter.
Aktuelt lovverk
Likestillings- og diskrimineringsloven:
§ 22 Rett til individuell tilrettelegging for arbeidssøkere og arbeidstakere med funksjonsnedsettelse
§ 12 Brudd på plikten etter § 22 er diskriminering
Arbeidsmiljøloven:
§ 4–6 Tilrettelegging for arbeidstakere med redusert arbeidsevne
Kilde: Likestillings- og diskrimineringsombudet
Delvis sykmeldt
Etter at Anniken Nøst fikk den nye turnusen, ble hun sykmeldt 50 prosent sommeren 2025.
Fra høsten i fjor og fram til dags dato har hun vært sykmeldt 20 prosent fra stillingen sin.
Det hadde ikke vært nødvendig, mener Nøst.
– Hvis jeg hadde hatt en turnus som var bra for helsa mi, hadde jeg ikke trengt å være sykmeldt, mener billettselgeren.
Plikt til å tilrettelegge
Både arbeidsmiljøloven og likestillings- og diskrimineringsloven sier at arbeidsgiver har en plikt til å tilrettelegge for ansatte som har redusert arbeidsevne på grunn av sykdom eller funksjonsnedsettelser.
Arbeidsgiver skal «så langt det er mulig» sette inn tiltak for at den ansatte skal kunne stå i jobb.
Hva «så langt det er mulig» betyr, finnes det ikke ett enkelt svar på. Det avhenger blant annet av virksomhetens størrelse, og konsekvensene for andre ansatte. Tilrettelegging for én ansatt skal ikke gå utover arbeidsmiljøet for andre i bedriften.
Hvis det ikke er mulig å tilrettelegge, skal arbeidsgiver vurdere om det er mulig å gi arbeidstakeren annet passende arbeid i bedriften.
Anniken Nøst forteller at Værnes-Ekpressen argumenterer med at de ikke har bruk for billettselgere på enkelte av ukedagene på Værnes. På tirsdager og onsdager er det færre fly og dermed færre passasjer på flyplassen, har hun blitt fortalt.
– Det føles nesten som om de vil bli kvitt meg. De gjør jo det motsatte av det legeerklæringene sier. De kaller sykemeldingen min for tilrettelegging, sier hun oppgitt.
Se hva Unibuss Ekspress svarer lenger ned i saken.
Har ikke funnet noen løsning
At selskapet kaller sykemeldingen hennes for tilrettelegging, bekrefter Frode Myrholt, organisasjonsarbeider i Fellesforbundet avdeling 16 i Trondheim.
I dialogmøte med Nav påpeker Unibuss at Nøst har fått kortere arbeidsdager, men det skyldes sykemelding og ikke tilrettelegging, sier Myrholt.
– Unibuss forventer også at hun returnerer til den samme turnusen som er vanskelig for helsen hennes, sier Myrholt.
Målet bak tilretteleggingsplikten er å få sykmeldte arbeidstakere tilbake til arbeid så raskt som mulig, og tilrettelegge slik at de skal kunne stå i arbeid, ifølge Arbeidstilsynet.
Anniken Nøst sier hun har vært på flere møter med arbeidsgiver, HR i Unibuss, tillitsvalgt og Fellesforbundet for å få hjelp til å finne en løsning. Nav har også vært med på et møte.
– Dette har vært en veldig lang runde og mye har føltes som bortkastet tid. Det var ikke dette jeg så for meg, sier Nøst.
FRUSTRERT: – Det føles nesten som om de vil bli kvitt meg, sier Anniken Nøst.
Martin Guttormsen Slørdal
Et hardere arbeidsliv
Kjell-Arve Aspaas er avdelingsleder i Fellesforbundets avdeling 16 i Trondheim. Han mener det har blitt vanskeligere å be om tilrettelegging i privat sektor. Han understreker at han uttaler seg på generelt grunnlag.
– Min påstand at arbeidsgiverne i privat sektor presser folk som har belastningsskader eller annet behov for tilrettelegging, over til Nav. Da tar samfunnet kostnaden for de private, mener Aspaas.
Aspaas forteller at bedrifter deles opp i avdelinger med egne budsjetter, egne resultatkrav og teamledere med personalansvar, men uten reell myndighet.
Når en arbeidstaker får behov for tilrettelegging, enten det handler om redusert arbeidstid, endrede oppgaver eller midlertidig omplassering, blir svaret ofte at det ikke finnes rom for det i bedriften, er erfaringen til Aspaas.
– Arbeidsgiverne gjør helt feil her. Arbeidsmiljøloven tar ikke hensyn til hvordan man deler inn bedriften. Loven tar hensyn til hele bedriften og den totale økonomien, sier Aspaas.
Han mener dagens arbeidsliv stiller høye krav til tempo, effektivitet og tilgjengelighet.
Dette gjør det vanskeligere for arbeidstakere som møter helseutfordringer eller har andre belastninger i livet, å få tilrettelegging, sier han.
– Risikoen for å falle utenfor arbeidslivet har blitt større, mener Kjell-Arve Aspaas.
Hva kan tillitsvalgte gjøre?
Informer medlemmene om rettighetene deres. Mange vet ikke at de har krav på tilrettelegging.
Ta dialogen med arbeidsgiver tidlig. Henvis til likestillings- og diskrimineringsloven § 22 og gjør plikten tydelig.
Støtt medlemmene i å dokumentere behov, fremme krav på tilrettelegging og foreslå løsninger.
Vil ikke arbeidsgiver høre? Ta kontakt med forbundet ditt.
Kilde: LO-advokatene
Liten forståelse for regelverket
Frode Myrholt har bistått Anniken Nøst i møter med Nav og arbeidsgiver. Han oppfatter at selskapet lokalt har liten forståelse for regelverket rundt tilrettelegging.
– Det er ingen interesse for å legge til rette slik at hun kan utføre jobben sin. Det eneste fokuset fra arbeidsgiver er å få henne tilbake til en jobb med en turnus hun ikke klarer å stå i, sier Myrholt.
Ifølge Myrholt fikk Anniken Nøst endret ett tidspunkt på ett skift for at hun skulle rekke siste toget hjem etter vakt.
Han understreker at turnusen til Nøst ikke er ulovlig etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.
– Det er totalbelastningen og den konsentrerte jobbingen som ikke er bra for henne.
Det at hun fikk en verre turnus etter at hun spurte om tilrettelegging, kaller Myrholt helt uakseptabelt.
– Dette får ikke bare konsekvenser for hennes fysiske helse, men også for hennes mentale helse. Hun blir veldig nedtrykt og får tunge dager også utenfor jobb, sier Myrholt.
Unibuss: – Kjenner oss ikke igjen
Espen Hveem er leder i Unibuss Ekspress. Han skriver til LO-Aktuelt i en epost at de tar tilrettelegging og arbeidsmiljø på alvor, og at de følger gjeldende lov- og avtaleverk, i dialog med ansatte, tillitsvalgte og Nav.
LO-Aktuelt har stilt Hveem en rekke spørsmål om den konkrete saken til Anniken Nøst.
Hveem skriver i sitt svar at de ikke kommenterer enkeltsaker eller helse- og personalsaker i media. «Uenighet om vurderinger eller løsninger bør håndteres gjennom partssamarbeid, ikke gjennom mediene», skriver Hveem.
På generelt grunnlag skriver han at behovet for individuell tilrettelegging vurderes ut fra medisinsk dokumentasjon, driftsmessige forhold og hva som er mulig å gjennomføre.
Hveem kjenner seg ikke igjen i påstander om at ansatte presses ut av selskapet:
«Påstander om at Unibuss Ekspress har en generell mangel på vilje eller kompetanse knyttet til tilrettelegging, kjenner vi oss ikke igjen i og avviser på det sterkeste».
